Meg selv - Henrik Wergeland

Jeg mener diktet “Meg selv” av Henrik Wergeland, kan sees på som hans svar på de  fornærmelser han mottok. I et avsnitt skriver han, ”Som insektets stikk i muslingen avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte. De skulle engang pryde min aands diadem”. Han kritiserer kritikken av han selv gjennom metoder typisk for romantikken. Eksempler på dette er hans bevisste bruk av naturen som virkemiddel. Han skaper gjennom beskrivelser, bilder av naturen, og gir den sjel. Wergeland forklarer at han i likhet med fuglen, er fri. I dette eksemplet, fri til å skrive det hans selv ønsker. Et annet symbol fra naturen, er utsagnet, ”Berøv ikke landskabet dets brusende bække”. Med dette forklarer han hvordan man ikke skal prøve å stoppe bekkens brusing og strøm, som kan sees på som Wergelands levemåte og egenartede skriving. Det kan også sees på som et svar mot kritikken av hans omtalte humør, som ofte dreide seg om hans aggresjon. Som bekken, skal hans følelser få flomme fritt.

Matt. 18.20 - Tor Åge Bringsværd

I novellen Matt. 18.20, fra “Rundt solen i ring” bruker Tor Åge Bringsværd flere ulike virkemidler. Tematikken i historien, kan sees på som kritikk av religion og samfunn. I historien møter en neger opp i en kirke for hvite, under deres bønn. Dette fører til desperasjon blant de bedende, som ønsker negeren ut av kirken. Selv om neger er et nedverdigende ord, bruker forfatteren det som et virkemiddel for å skildre de hvites hat og rasisme. Fordi negeren ikke ønsker å forlate kirken, ender det med at negeren blir ført bort av politi, som dømmer han til døden for gudsbespottelse. På slutten av historien, påpeker bøddelen at negeren hadde store arr i hver handflate. Dette blir ikke fortalt til oss før novellens ende. Det står skrevet i Matt. 18.20, ”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.” Dette kan sees i sammenheng med hvordan personen er skildret, og kan sees på som et virkemiddel for å fortelle at personen var Jesus selv.
Historien gir oss et møte med både rasisme og religion.
Selv om begge parter ønsker å tilbe Jesus, skapes det et skille mellom dem, gjennom de hvites segregering og fremmedgjøring av negeren. Historien kan også legge syn på at flere religiøse mener Jesus var en hvit mann, og derfor ikke gjenkjenner deres herre da han trer fram ”midt iblant dem”.