Meg selv - Henrik Wergeland

Jeg mener diktet “Meg selv” av Henrik Wergeland, kan sees på som hans svar på de  fornærmelser han mottok. I et avsnitt skriver han, ”Som insektets stikk i muslingen avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte. De skulle engang pryde min aands diadem”. Han kritiserer kritikken av han selv gjennom metoder typisk for romantikken. Eksempler på dette er hans bevisste bruk av naturen som virkemiddel. Han skaper gjennom beskrivelser, bilder av naturen, og gir den sjel. Wergeland forklarer at han i likhet med fuglen, er fri. I dette eksemplet, fri til å skrive det hans selv ønsker. Et annet symbol fra naturen, er utsagnet, ”Berøv ikke landskabet dets brusende bække”. Med dette forklarer han hvordan man ikke skal prøve å stoppe bekkens brusing og strøm, som kan sees på som Wergelands levemåte og egenartede skriving. Det kan også sees på som et svar mot kritikken av hans omtalte humør, som ofte dreide seg om hans aggresjon. Som bekken, skal hans følelser få flomme fritt.