Sværmere av Knut Hamsun

Gi et handlingsreferat av Svermere som viser oppbygginga av romanen.

Bygdas rikeste mann, Mack eier den lokale fiskelim butikken, hvor han styrer sammen med sin sønn Fredrik. Han har en datter ved navn Elise. Bygdas telegraf Ove Ronaldsen er hemmelig forelsket i henne. Ove er oppfinner og romantiker på fritiden, og lager til slutt et fiskelim som er billigere og bedre enn Mack sitt.  Han sender en prøve av limet til et universitet i Hamburg, og får positive tilbakemeldinger. Han vil be bygdas nyinsatte prest om et lån til å starte sin egen fiskelimfabrikk, fordi et rykte hevder de er rike. Dette viser seg å ikke stemme, og Ove må derfor lete vider. Et innbrudd hos Mack skaker opp den vesle bygda. For å vise sin rikdom og sjenerøsitet utlover Mack en belønning på det dobbelte av tapet; belønningen skal også tilfalle tyven hvis han melder seg. Ingen melder seg, og sladderen går om at det er Mack som selv har begått innbruddet. Etter hvert melder Rolandsen seg selv inn for å få pengene. Dette gjør Mack forbannet, og Rolandsen flykter derfor til en liten øy. Da han kommer tilbake konfronterer han Mack med fiskelimet, og de blir kumpaner. 

2.       Presenter hovudpersonane i Sværmere:

·         Ove Rolandsen er landsbyens flørtepus og telegrafist, og havner ofte til sengs med forskjellige damer, til tross for at han er forlovet med Marie van der Loos. Han påtar seg skylden for å hå stjålet 200 riksdaler av Mack og mister dermed jobben. Han forsker på en ny type fiskelim, som både er billigere å produsere, samt kraftigere enn det Mack sin fabrikk produserer. Det kommer fram at Enok er den riktige tyven og Mack får Rolandsen inn, og Rolandsen tilbyr Mack et samarbeid innenfor fiskelimbransjen.

·         Handelsmannen Mack er ledende og rikeste i fiskerbyen. Han selger det fiskerne trenger, og eier den lokale fiskelimbutikken. Han blir frastjålet 200 riksdaler og utlover det dobbelte hvis han får det tilbake, etter et forslag fra Elise. Han vil ekspandere selskapet sitt ut i Europa og trenger derfor Kaptein Richardson fra Bergen. Han tilbyr derfor datteren Elises hand til kapteinen. Han frir til Elise, og godtar Macks tilbud om å inngå et samarbeid.

·         Elise Mack er datter til handelsmannen og hun er hans høyre hånd og virkemiddel. Hun er forelsket i Rolandsen, men er samtidig lovet bort til kaptein Richardson.

·         Presten har kommet til byen og mange tror at han er rik. Det er han ikke, han er svært opptatt av å fremme guds lover og moral. Han forlater til slutt den lille bygda uten større innvendinger eller forklaring.

·        Prestefrua er en moderne dame som har god stil, mange tror at hun holder seg til menn med penger.

·        Enok er byens raring. Han er fattig, og har tatt over Levions plass som presteassistent. Det er han som er tyven av de 200 riksdalerne, samt livsforsikringen som blir stjålet fra Mack.

·         Marie van Loos er forlovet med Ove Rolandsen og stuepike til Mack. Hun blir flyttet til presten som stuepike der etter å ha blitt forsøkt

·         Klokkerdattera Olga er forelsket i sønnen til Mack.

3.       Kva er det mest sentrale i romanen? Livet og maktforholdet i byen.

Språkdebatt på 1800-tallet

1. Språket er en viktig faktor for å skape tilhørelse til sin nasjon. Dette var viktig å fremme for myndighetene på 1800-tallet.

2. Språkstriden dreide seg om hvorvidt et språk skulle tilpasses overklassen og borgerskapet, eller generelt det norske folk, inkludert arbeiderklassen og liknende. Nasjonalromantikken og romantikken førte med seg en trend som tidligere hadde regjert i Europa, som mente at det norske folket måtte samles, under en kultur, et språk, en historie og samme tradisjoner.

3. Morsmålet sine bestefedrar var Henrik Wergeland, han var ikke så veldig opptatt av språkdebatten, men fant opp ord, eller brukte norske ord i stedet for danske når dansken ikke var god nok.

4. Når Asbjørnsen og Moe skrev ned heftet "Norske folkeeventyr", benyttet de seg i hovedsak av det vanlige danske skriftspråket. Disse to herrene, satte igang Wergelands tankesett ut i praksis, og la frem et program for fornorking av det danske skriftspråket. Mange mener at dette hadde mye å si for utviklingen av det norske bokmålet.

5. Knud Knudsen var en husmannssønn fra Agder, en forkjemper av fornorskingen av det danske skriftspråket. Han bodde for det meste i Kristiania, og var lenge ungkar. Han ønsket å reformere dansken, slik som Wergeland ønsket på 1830-tallet.

6. Ivar Aasen var en bondesønn fra Sundmøre, i motsetning til Knud Knudsen viet Aasen hele sitt liv til arbeidet om å endre det norske språket til noe som ble landt landsmålet. Det var en blanding av flere dialekter i hovedsak fra nord- og vestlandet. Han, som Knudsen, var ungkar store deler av livet og bodde i Kristiania. Diktere som Aasmund Olvasson Vinje og Arbe Garborg er kjente diktere og forfattere som støttet Aasens arbeid.

7. Med slagordet "Gradvishetens vej, ikke bråhastens vej" men Knudsen at man skal tenke nøye over lovverk som skal fastsettes, og ikke bare gjøre en rask bestemmelse.

8. Svensk og dansk mistet fotfestet og samarbeidet mellom de to språkene misket, dette var noe man ikke ønsket skulle skje, og det resulterte i et rettskrivningsmøte i Stockholm i 1969, hvor Knudsen og Aasen var representanter. De var begge ivrige skandivanister.

9. Jamstillingsvedtaket i 1885 gikk ut på at landsmål og riksmål skulle bli sidestilit. Dette hadde blant annet stor betydning for elevene som gikk på skolen, fordi nå måtte elevene lære seg å skrive riksmål og landsmål.

10. Grunnene for vedtaket var at det var pedagogisk riktig, avstanden mellom de ulike dialektene var stor, og man ønsket at elevene fikk smake på det lokale språket.

Trainspotting - "A visit to the mother superial"

Filmen trainspotting handler om narkotikamisbruk.
I scene elleve i filmen tar personen en dose heroin. (http://www.youtube.com/watch?v=zgCprJPSlpA)

Det brukes ulike virkemidler, slik som skifting av kameravinkel for å vise hvordan han blir påvirket. For eksempler 1. og 3. personsperspektiv. Et førstepersonsperspektiv gir oss en forståelse av personen, mens vi i tredjepersonsperspektiv ser hva som skjer med kroppen hans.
Når personen kjøper heroin, bruker de humor som virkemiddel, hvor langeren blir fremstilt som en kelner når han kommer med sprøyta.

Modernisme + Knut Hamsun

Det viktigste særtrekket ved modernismen var at den brøt med datidens tradisjonelle former, og var nyskapende. Istedenfor å inneholde en nokså bestemt form, eksperimenterte modernister fram mange ulike former og sjangre. Det ble i motsetning til romantikkens positive syn på naturen, skrevet om pessimistiske ting slik som fremmedgjøringen det moderne samfunn bringer med seg.

Knut Hamsun
1. Mange forfattere brøt med de tradisjonelle rundt 1890. Dette fordi samfunnet endret seg, og det ble et fokus på det moderne, slik som urbanisering til byene og fremveksten av nye samfunnsklasser. Istedenfor å fokusere på det romantiske, og naturen, ble fokuset lagt på menneskenes følelser, i det moderne samfunn.

2. Knut Hamsun ble født 4. august 1859.
    Han regnes som en av de mest inflytelsesrike forfatterne innenfor modernismen på 1900 tallet.
    Hans roman Markens grøde (1917) vant nobelsprisen i litteratur i 1920.
    Hans tidlige verker grenset mot nyromantikken, mens han i de senere perioder vendte over mot realismen.
    Under andre verdenskrig ble Hamsun kjent  for å skrive positivt om okkupasjonsmaktene, Hitler og
    nasjonalsosialistene.

3. Knut Hamsun skrev i sine tidligere verker innenfor den nyromantiske stilarten. Han hentet inspirasjon fra folkelige sagn og fortellinger, samt naturen og menneskers tanker om fremtiden.

4. Sult er en roman skrevet av Knut Hamsun i 1890. Den er skrevet i jeg-form, og hovedpersonen er en fattig forfatter som prøver å livnære seg på skrivingen sin i Kristiania. Han lever under fattigdom og sult.
Gjennom fortellinger blir personens liv dårligere og dårligere, og han tar tilslutt jobb på en båt for å kunne overleve. Romanen fokuserer på samfunnets mørke sider, slik som ensomhet og fattigdom.

5. Romanen tar opp modernistiske trekk slik som overlevelse og nød i storbyen. Han fokuserer på individets tanker.

Meg selv - Henrik Wergeland

Jeg mener diktet “Meg selv” av Henrik Wergeland, kan sees på som hans svar på de  fornærmelser han mottok. I et avsnitt skriver han, ”Som insektets stikk i muslingen avler fornærmelser kun perler i mitt hjerte. De skulle engang pryde min aands diadem”. Han kritiserer kritikken av han selv gjennom metoder typisk for romantikken. Eksempler på dette er hans bevisste bruk av naturen som virkemiddel. Han skaper gjennom beskrivelser, bilder av naturen, og gir den sjel. Wergeland forklarer at han i likhet med fuglen, er fri. I dette eksemplet, fri til å skrive det hans selv ønsker. Et annet symbol fra naturen, er utsagnet, ”Berøv ikke landskabet dets brusende bække”. Med dette forklarer han hvordan man ikke skal prøve å stoppe bekkens brusing og strøm, som kan sees på som Wergelands levemåte og egenartede skriving. Det kan også sees på som et svar mot kritikken av hans omtalte humør, som ofte dreide seg om hans aggresjon. Som bekken, skal hans følelser få flomme fritt.

Matt. 18.20 - Tor Åge Bringsværd

I novellen Matt. 18.20, fra “Rundt solen i ring” bruker Tor Åge Bringsværd flere ulike virkemidler. Tematikken i historien, kan sees på som kritikk av religion og samfunn. I historien møter en neger opp i en kirke for hvite, under deres bønn. Dette fører til desperasjon blant de bedende, som ønsker negeren ut av kirken. Selv om neger er et nedverdigende ord, bruker forfatteren det som et virkemiddel for å skildre de hvites hat og rasisme. Fordi negeren ikke ønsker å forlate kirken, ender det med at negeren blir ført bort av politi, som dømmer han til døden for gudsbespottelse. På slutten av historien, påpeker bøddelen at negeren hadde store arr i hver handflate. Dette blir ikke fortalt til oss før novellens ende. Det står skrevet i Matt. 18.20, ”For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.” Dette kan sees i sammenheng med hvordan personen er skildret, og kan sees på som et virkemiddel for å fortelle at personen var Jesus selv.
Historien gir oss et møte med både rasisme og religion.
Selv om begge parter ønsker å tilbe Jesus, skapes det et skille mellom dem, gjennom de hvites segregering og fremmedgjøring av negeren. Historien kan også legge syn på at flere religiøse mener Jesus var en hvit mann, og derfor ikke gjenkjenner deres herre da han trer fram ”midt iblant dem”.

Skolen som sosialt system

For en elev er skolen den viktigste kilden til sekundærsosialisering. Sosialisering består av vår evne til å fungere sammen som individer i de forskjellige rollene og normene vi omgår oss med. Vi sosialiserer i alle situasjoner hvor vi omgås andre, og det blir gjennom skolen viktig å lære både faglig og samtidig sosialkompetanse.

For å fungere optimalt, mener jeg skolens hovedfokus bør ligge på hvordan den på best mulig måte kan gi oss best mulig faglig undervisning, og samtidig et godt læringsmiljø. Dette er en oppgave skolens ledelse må jobbe for å løse, men mest av alt ligger ansvaret hos de forskjellige lærerne og elevene.

På alle skoler vil det være et to fungerende systemer, bestående av det formelle og det uformelle. Altså vennskap og bekjentskap som det uformelle, og våre sosiale roller som elev og lærer som det formelle. Det er viktig at de ulike rollene og systemene fungerer i forhold til hverandre, både i skolens ganger, og i klasserommet. For å oppnå et godt læringsmiljø, må læreren oppfylle våre forventninger som lærer, men samtidig ha et godt uformelt forhold.  Dette fordi det gjennom delvis uformelle forhold oppstår en bedre stemning og atmosfære, og et større ønske om samarbeid mellom elev og lærer. Dette skaper en bedre dialog, som fremmer elevers mulighet til å fremme sine tanker om læring og påvirke læreren positivt. Det bør opprettes møter mellom lærer og elever som et verktøy til elevmedvirkning. Her bør det prates om de begge parters tanker og ideer til hvordan man best mulig kan skape og oppnå ett felles mål. I de fleste tilfeller vil dette bestå av hvordan vi sammen kan komme gjennom de ulike læreplanmålene. Læreren må til tross for økt elevmedvirkning holde en autoritær rolle, og passe på hvilken grad av medvirkningen som skal gjennomføres. Dette fordi det hele tiden  er viktig å passe på å skille de formelle rollene fra de uformelle.

Dette opprettholdes også av lover og regler. For å best mulig lære må de sosiale forholdene på skolen fungere bra, og fremme velvære og  trivsel. Trivsel øker ønsket om å gå på skole, og derfor ønsket om læring. Dette kan skolen som institusjon oppnå ved å arbeide med metoder som oppmuntrer de uformelle forholdene. Et eksempel på dette er å arbeide mot mobbing, ved å gjennomføre sosiale aktiviteter som gir elevene bedre kjennskap til hverandre.
Anders Indregard